Digipost forklart: hva skjer med et brev fra det offentlige før det havner i innboksen din

Brevet som aldri ble et brev

Du logger inn på Digipost og finner et vedtaksbrev fra NAV. Det ble aldri trykket på papir, aldri stukket i en konvolutt, aldri kjørt gjennom Postens sorteringsanlegg. Likevel visste NAV nøyaktig hvilken digital postkasse du bruker, og brevet var kryptert hele veien dit. Hvordan visste de det – og hvorfor akkurat Digipost, og ikke naboens e-Boks?

To leverandører, ett offentlig oppdrag

Svaret starter med en avtale fra 21. mars 2014. Da inngikk det offentlige (den gang Difi, i dag Digitaliseringsdirektoratet – Digdir) kontrakt med to leverandører om å levere «Digital postkasse til innbyggere» (DPI): Digipost, driftet av Posten Norge AS, og e-Boks AS. Poenget var bevisst konkurranse: innbyggeren velger selv hvilken postkasse hun vil bruke, og kan bytte når som helst. Det er derfor Digipost og e-Boks reklamerer mot hverandre om noe som i praksis er samme oppdrag – å være mottaksadressen for offentlig post.

Registeret som vet hvor brevet skal

Før NAV kan sende noe som helst, må de vite to ting: har du reservert deg mot digital post fra det offentlige, og hvis ikke – hvilken postkasse har du valgt? Begge svarene ligger i Kontakt- og reservasjonsregisteret, en egen felleskomponent hos Digdir. Registeret holder din digitale kontaktinformasjon (e-postadresse, mobilnummer, valgt sikker postkasse) og status på om du har reservert deg. Offentlige etater og de som utfører oppdrag på deres vegne kan slå opp der før de sender.

Fire hjørner fra avsender til innboks

Selve transporten er bygget på en Peppol-standard som kalles fire-hjørnemodellen (four-corner model) – opprinnelig utviklet for elektronisk fakturering, gjenbrukt her fordi problemet er beslektet: få meldinger trygt fra én organisasjon til en annen, uten at avsender og mottaker må snakke direkte sammen. De fire hjørnene er: NAV selv (hjørne 1), NAV sin aksesspunkt-leverandør (hjørne 2), Digiposts aksesspunkt-leverandør (hjørne 3), og Digipost som postkasse- og utskriftsleverandør (hjørne 4). Meldingen hopper fra hjørne til hjørne i stedet for å gå rett fra avsender til mottaker.

Dette systemet har faktisk endret seg underveis. Opprinnelig gikk all trafikk gjennom én sentral meldingsformidler – ett nåløye alle brev måtte gjennom. Den er nå erstattet med et distribuert nettverk av aksesspunkt-leverandører, der strekningen mellom hjørne 1 og 2 bruker en enkel REST-tilkobling med bearer-token, mens strekningen mellom hjørne 2 og 3 bruker Peppols egen AS4-protokoll. Den eldre ebMS 3.0-standarden er tatt ut av bruk mellom avsenders systemer og formidlerleddet, nettopp fordi den viste seg krevende å implementere i praksis.

Krypteringen som gjør papirmetaforen misvisende

En konvolutt kan hvem som helst åpne. Digipost bruker i stedet asymmetrisk kryptering: du har et nøkkelpar, én offentlig og én privat nøkkel. Avsenderen krypterer brevet med din offentlige nøkkel før det sendes; bare din private nøkkel, som ingen andre har, kan låse det opp igjen. Brevet er dermed kryptert helt fram til postkassen, og du logger inn med ID-porten – samme innlogging som Altinn og skatteetaten bruker – for å hente ut nøkkelen og lese det.

Har du ikke valgt en digital postkasse, eller ikke sjekket den, stopper ikke systemet der: utskrift og fysisk utsendelse er en del av samme tjeneste, levert av samme leverandør i hjørne 4. Brevet du aldri åpnet digitalt, kan altså ende opp i postkassen din likevel – bare noen dager senere, og med et ekstra porto-trinn det offentlige helst vil slippe.