Qt: rammeverket fra Oslo som endte i Tesla-dashbord og Linux-skrivebord

Rundt om i verden ruller det biler med dashbord bygget i et rammeverk skrevet av to nordmenn som i 1990 satt fast med et helt annet problem: hvordan man tegner et grensesnitt for ultralydbilder på tre forskjellige operativsystemer, uten å skrive samme kode tre ganger.

For den som ikke koder: et slikt rammeverk («toolkit», i utviklerspråket) er biblioteket et program henter knappene, vinduene og menyene sine fra – skrevet én gang, og gjenbrukt på tvers av Windows, Mac og Linux i stedet for separat kode for hver av dem. Det Nord og Chambe-Eng endte med å bygge, heter i dag Qt.

En idé på en parkbenk i Trondheim

Haavard Nord og Eirik Chambe-Eng jobbet sammen om en C++-database for ultralydbilder ved regionsykehuset i Trondheim sommeren 1990 . Systemet skulle vise grensesnitt på Unix, Macintosh og Windows samtidig, og verktøyene som fantes for den slags arbeid på tvers av plattformer, var dårlige nok til at de to brukte mer tid på å forstå verktøyene enn på selve problemet.

Historien Qt-prosjektet selv forteller, er at de en dag gikk ut i solen og satte seg på en parkbenk, hvor Haavard sa: «Vi trenger et objektorientert visningssystem» . Det ble startpunktet. Utviklingen av det som skulle bli Qt, begynte i 1991 – tre år før noe selskap fantes til å eie det.

Firmaet som het noe annet før det het Trolltech

Trolltech ble stiftet i Oslo 4. mars 1994 , av de samme to. I papirene ble selskapet først registrert som «Quasar Technologies» , før navnet Troll Tech – senere Trolltech – tok over.

I starten var det bare Nord og Chambe-Eng. Det tok fem år før lisenssalg alene kunne finansiere driften , fortalte Chambe-Eng senere til KDEs eget nettsted. Målet, sa han, var ikke å bli størst – det var å «gjenreise gleden og moroa ved programmering» : verktøyene de selv hadde brukt på sykehuset, var såpass dårlige at de mente enhver utvikler ville sette pris på noe bedre.

Forretningsmodellen som til slutt betalte regningene, var det de kalte dobbel lisensiering: samme kildekode kunne brukes gratis i prosjekter som selv var åpen kildekode, eller mot betaling i lukket, kommersiell programvare. Trolltech var blant de første selskapene som tok i bruk denne modellen , og varianter av den brukes fortsatt i bransjen.

Et fritt bibliotek som ikke var helt fritt

Qt 0.90 kom offentlig 20. mai 1995 , for X11 og Linux, under det som ble kalt Qt Free Edition License. Kildekoden var åpen for innsyn, men lisensen tillot ikke å distribuere endrede versjoner videre – nok til at Free Software Foundation ikke regnet Qt som fri programvare i egentlig forstand.

Det ble et problem da Matthias Ettrich, student ved Universitetet i Tübingen, grunnla KDE-prosjektet i 1996 og valgte Qt som byggekloss for det som skulle bli et av de mest brukte skrivebordsmiljøene på Linux. Et sentralt fri programvare-prosjekt bygget på et bibliotek som selv ikke var fritt, satt dårlig med mange i miljøet. Konflikten roet seg da Qt/X11 2.2 kom under GPL versjon 2 i 2000 , og lisensspørsmålet var, som kilden oppsummerer det, avsluttet.

Fra Oslo Børs til finsk, så uavhengig eierskap

Trolltech gikk på Oslo Børs i juli 2006 . To år senere var selskapet ikke lenger norskeid: Nokia kjøpte Trolltech 17. juni 2008 , for rundt 104 millioner euro , og døpte det om til Qt Software, deretter Qt Development Frameworks. Satsingen fortsatte i et par år til: Nokia ga i juni 2010 ut Nokia Qt SDK , et samlet utviklerverktøy for Qt-baserte apper.

Eierskapet varte ikke lenge etter det. Bakgrunnen var Nokias egen retningsendring: i februar 2011 kunngjorde Nokia at Symbian-teknologien skulle fases ut , og måneden etter, i mars 2011, solgte Nokia den kommersielle lisensieringen av Qt videre til det finske selskapet Digia . I august 2012 kjøpte Digia hele Qt-katalogen fra Nokia , og noen måneder senere, i desember samme år, kom Qt 5 . I september 2014 skilte Digia ut hele Qt-virksomheten i et eget datterselskap, The Qt Company . Selskapet er i dag børsnotert i Helsingfors som Qt Group – uavhengig av både Nokia og Digia, 32 år etter stiftelsen i Oslo.

Der koden endte opp

Ingen av grunnleggerne sitter lenger i selskapet. Men rammeverket de skrev for å slippe å tegne ultralydbilder tre ganger, dukker opp langt utenfor sykehuskorridorer og Linux-skrivebord. Tesla Model S sitt dashbord er bygget med Qt , det samme er Sky Q, hjemmeunderholdningssystemet til det britiske TV-selskapet Sky plc . KDE Plasma, skrivebordet Ettrich startet i 1996, kjører fortsatt på det samme biblioteket.

Det er en historie de færreste som bruker disse produktene, kjenner til: at koden bak dem sporer tilbake til to nordmenn, en parkbenk i Trondheim, og et selskap som de tre første årene av sin egen historie het noe helt annet enn det ettertiden husker det under.